Tjenester og Forskningsverktøy

Her finner du en liten oversikt over norske og utenlandske forskningsmotorer og tjenester som kan være behjelpelige for både arkeologistudenter og ferdigutdannede.

Norske

Askeladden: Database som brukes av fagfolk for å registrere og administrere kulturminner i Norge. Den er drevet av Riksantikvaren og inneholder detaljert informasjon om fredede og verneverdige kulturminner, som arkeologiske funn og historiske bygninger. Selv om siden ikke er åpen for allmennheten, brukes den av arkeologer, byantikvarer og andre kulturminneforvaltere til å oppdatere og organisere data om kulturminner.

Askeladden er et verktøy for planlegging og forskning, og sikrer at kulturminner blir korrekt registrert og tatt hensyn til ved bygging og utvikling.

Kulturminnesøk: Utviklet av Riksantikvaren og gir brukere muligheten til å søke etter og utforske registrerte kulturminner i Norge. Nettstedet samler informasjon om alt fra arkeologiske funn, historiske bygninger, monumenter og kulturlandskap. Det er et nyttig verktøy for forskere, studenter, historikere og interesserte som ønsker å lære mer om kulturarven i Norge, eller som vil finne spesifikke kulturminner i sitt nærområde eller andre deler av landet. Siden kan også brukes som et redskap for å planlegge reiser til historiske steder.

Unimusportalen: Portal for Norges universitetsmuseer som samler og gir tilgang til informasjon om museumssamlinger. Her kan man søke etter og utforske digitale samlinger fra flere av Norges universitetsmuseer, inkludert arkeologiske gjenstander, historiske objekter, naturhistoriske prøver og kunst.

Portalen lar brukerne enkelt finne informasjon om ulike objekter og samlinger som er tilgjengelige på de norske universitetsmuseene. Den er nyttig for forskere, studenter, og historieinteresserte som ønsker å utforske Norges kulturarv og vitenskapelige samlinger på ett sted. Siden gir også mulighet til å søke på tvers av museer, noe som gjør det enklere å finne spesifikke gjenstander eller informasjon.

Geonorge: Norges nasjonale portal for geografisk informasjon, og den er spesielt nyttig for arkeologer og arkeologistudenter. Siden gir tilgang til kartdata og geografisk informasjon fra offentlige etater, inkludert informasjon om kulturminner, arkeologiske områder og landskapsforhold.

Arkeologer kan bruke Geonorge til å finne relevant data som kan støtte feltarbeid, planlegging av utgravninger og forskning. Portalen tilbyr detaljerte karttjenester og datasett, noe som gjør det enklere å analysere geografiske forhold som kan påvirke arkeologiske funn. For studenter er Geonorge en verdifull ressurs for å lære om geografisk informasjonssystem (GIS) og hvordan man kan anvende kartdata i arkeologisk kontekst.

Argin: Nettsted som gir tilgang til ARGUS, et spesialverktøy for arkeologer som samler inn og analyserer geografiske data under arkeologiske utgravninger. For arkeologer og arkeologistudenter er ARGUS et kraftig verktøy som gjør det mulig å dokumentere funn med nøyaktig geografisk plassering, lage kart, og analysere data direkte fra feltet.

På argin.no kan arkeologer lære hvordan de kan bruke ARGUS til å effektivisere utgravningsarbeidet. Verktøyet lar dem lagre georefererte data, dele informasjon med kolleger, og holde oversikt over utgravningene. Studenter kan også dra nytte av plattformen ved å lære praktiske ferdigheter i digital kartlegging og dataanalyse, som er viktige for moderne arkeologi.

Høydedata: Gir tilgang til svært detaljerte høydemodeller og terrengdata for Norge. For arkeologer og arkeologistudenter kan denne informasjonen være avgjørende for å studere landskapsformer, kartlegge mulige utgravningsområder, og analysere hvordan topografien har påvirket historiske bosettinger og ferdselsårer.

Siden lar brukerne laste ned og utforske 3D-høydedata, som er nyttig for å visualisere terrenget i områder der utgravninger planlegges. Arkeologer kan bruke disse dataene til å gjøre nøyaktige vurderinger av landskapet før feltarbeid, mens studenter kan lære å bruke terrengmodeller for å forstå fortidens bruk av naturen og utføre landskapsanalyser som en del av forskningen.

Utgraving- og forskningsrapporter: Her kan du finne en samling av lenker til ulike museer og arkeologiske institusjoner i Norge og deres publiserte utgravnings- og forskningsrapporter. Disse rapportene gir innsikt i arkeologiske funn, metoder og resultater fra feltarbeid som er utført over hele landet. Informasjonen kan være nyttig for forskere, studenter og historieinteresserte som ønsker å fordype seg i Norges rike kulturarv.

Samlingen gjør det enklere å få tilgang til oppdatert kunnskap om arkeologi, samtidig som den fremmer samarbeid mellom akademiske og offentlige institusjoner.

Andre

British School at Rome’s Digital Collections: Nettstedet for The British School at Rome sine digitale samlinger er en skattkiste for deg som vil utforske spennende arkiver og forskningsmateriale. Her finner du alt fra gamle fotografier, trykk og kart til manuskripter og tematiske nettutstillinger. Du kan også dykke ned i spesialarkiver som John Marshall-arkivet. Samlingene dekker temaer som arkeologi, historie og kunst, og gir deg unike innblikk i Italias kultur og historie. Det er enkelt å søke etter eller bla gjennom innhold basert på tema, steder eller personer – perfekt for både forskere, studenter og historieentusiaster.

Periodici Italiani Digitalizzati (BiASA): Portalen Periodici Italiani Digitalizzati, drevet av Biblioteca di Archeologia e Storia dell'Arte (BiASA), gir deg tilgang til et omfattende arkiv av digitaliserte italienske tidsskrifter fra 1700-tallet og frem til tidlig 1900-tall. Samlingen inneholder 117 titler med over 785 000 bilder, og dekker fagområder som arkeologi, kunsthistorie, litteratur og kulturstudier. Dette er en uvurderlig ressurs for forskere og historikere som ønsker å utforske Italias kulturelle og intellektuelle arv. Ved å gjøre sjeldne og skjøre materialer tilgjengelige på nett, bidrar portalen både til å bevare originaldokumentene og til å fremme forskning på historiske publikasjoner.

The Epigraphic Database Roma (EDR): Epigraphic Database Roma (EDR) er et digitalt arkiv med latinske og greske inskripsjoner fra Roma, den italienske halvøya, Sicilia og Sardinia, med hovedvekt på ikke-kristne tekster. Databasen er en del av EAGLE-federasjonen og inneholder over 112 000 inskripsjoner og nesten 80 000 fotografier. Plattformen tilbyr avanserte søkeverktøy der du kan filtrere inskripsjoner basert på sted, materiale, type, språk og mer. Hver oppføring inneholder detaljer som tekst, kontekst, litteraturhenvisninger og bilder der det er tilgjengelig. EDR er et populært verktøy blant forskere, studenter og historieentusiaster som vil studere epigrafiske kilder fra antikken.

The Epigraphik-Datenbank Clauss-Slaby (EDCS): Epigraphik-Datenbank Clauss-Slaby (EDCS) er et digitalt arkiv med latinske inskripsjoner fra 700-tallet f.Kr. til 900-tallet e.Kr. Databasen inneholder transkripsjoner uten forkortelser, bibliografiske referanser og ofte tilhørende bilder. Med avanserte søkefunksjoner kan brukere filtrere inskripsjoner etter sted, dato, type og mer. EDCS er et kraftig verktøy for forskning innen epigrafikk og arkeologi, og gir innsikt i inskripsjonenes historiske og regionale kontekster. Plattformen knytter også brukere til andre akademiske ressurser for en bredere tilnærming til studiene.

Corpus Inscriptionum Latinarum (CIL) database: Corpus Inscriptionum Latinarum (CIL) gir tilgang til tusenvis av latinske inskripsjoner fra Romerriket, sammen med transkripsjoner, referanser og kontekstuelle data. Du kan utføre avanserte søk ved å spesifisere kriterier som sted, type inskripsjon, tekstinnhold og tilknyttede personer eller guder. Plattformen lar deg også filtrere etter nøkkelord, geografiske områder og publikasjonsdetaljer. Dette gjør CIL til et essensielt verktøy for å utforske romersk kultur, språk og historie.

Archaeological Fields and Methods (GitHub): Archaeological Fields and Methods, opprettet av Jonas Schlegel og tilgjengelig på GitHub, er en åpen ressurs for ulike arkeologiske disipliner, metoder og teknikker. Arkivet samler lenker til opplæringsressurser, programvare og dokumentasjon om temaer som utgravingsteknikker, GIS-applikasjoner, digital modellering og dataanalyse. Ved å fremme bruk av åpne verktøy og samarbeid, er dette et verdifullt hjelpemiddel for forskere, studenter og fagfolk som ønsker å forbedre sine tekniske og metodiske tilnærminger innen arkeologi.

Perseus Digital Library: Perseus Digital Library, drevet av Tufts University, er en omfattende ressurs for humaniora, med hovedvekt på tekster fra antikkens Hellas, Roma og renessansen. Nettstedet gir tilgang til originaltekster på deres opprinnelige språk, oversettelser, og verktøy for språkanalyse som morfologisk oppdeling og ordfrekvens. I tillegg inkluderer det bilder og beskrivelser av gjenstander, mynter, skulpturer og bygninger som kompletterer tekstene.

Brukere kan søke etter forfatter, verk eller tema og utforske tilleggsmateriale som tidslinjer, kart og leksikalske oppføringer for historisk kontekst. Perseus er et viktig verktøy for studier i klassisk litteratur, historie og arkeologi.

ORBIS: ORBIS, utviklet av Stanford University, er et avansert verktøy som modellerer transportnettverk i Romerriket rundt år 200 e.Kr. Plattformen viser reisetid, kostnader og ruteeffektivitet ved å kombinere data om romerske veier, elver og sjøveier. Brukerne kan simulere reisescenarioer ved å justere for transportmåter, sesongforhold og økonomiske faktorer.

ORBIS er uvurderlig for å forstå Romerrikets infrastruktur og sammenkobling. Det hjelper med å analysere handelsruter, administrativ rekkevidde og bosetningers romlige dynamikk. Plattformen gir et dynamisk innblikk i hvordan Romerriket opererte og opprettholdt sine store territorier.

Pompeii Perspectives: Pompeii Perspectives gir en digital utforskning av Via dell’Abbondanza, hovedgaten i Pompeii. Nettstedet inneholder nøyaktige fotomosaikker av de 32 kvartalene langs den 900 meter lange gaten, med detaljerte bilder av bygninger og områder. Ressursen analyserer også gatens offentlige rom, eiendomsfunksjoner, utgravningshistorie og bygningenes tilstand.

Dette verktøyet er en verdifull ressurs for arkeologer og historikere som ønsker en dypere forståelse av Pompeii sin bystruktur, arkitektoniske utvikling og sosiale dynamikk. Ved å kombinere visuelle og tekstlige data gir det en unik innsikt i den gamle byens infrastruktur og hverdagsliv.

Pompeii in Pictures: Pompeii in Pictures tilbyr et omfattende fotografisk arkiv over Pompeii og nærliggende gamle byer som Herculaneum, Stabiae og Oplontis. Nettstedet dokumenterer systematisk hver region (Regio) og insula (kvartal) i Pompeii med detaljerte bilder av gater, bygninger og gjenstander.

Dette er en uvurderlig ressurs for arkeologer og forskere som ønsker å utforske og studere disse gamle stedene virtuelt. Den omfattende visuelle dokumentasjonen hjelper med analyser av arkitektoniske detaljer, byplanlegging og hverdagsliv i antikken.

Open-Archaeo: Open-Archaeo er en online plattform som samler åpne ressurser og verktøy for arkeologisk forskning. Nettstedet tilbyr en stadig oppdatert liste over programvare og plattformer som brukes i dataanalyse, GIS, fotogrammetri, 3D-modellering og andre tekniske aspekter av arkeologi.

Verktøyene er kategorisert etter funksjon og inkluderer lenker til programvare, opplæringsressurser og dokumentasjon som hjelper forskere med å bruke teknologiene effektivt. Open-Archaeo fremmer samarbeid og bærekraft ved å oppmuntre til bruk av åpne ressurser innen arkeologi.

The Digital Archaeological Record (tDAR): The Digital Archaeological Record (tDAR) er en omfattende digital plattform for bevaring og deling av arkeologiske data. Plattformen, administrert av Center for Digital Antiquity, lar forskere arkivere og få tilgang til rapporter, datasett, bilder, kart og andre digitale ressurser.

Med avanserte søkefunksjoner kan brukere utforske materialer basert på prosjekt, geografisk område, tidsperiode og tema. tDAR er et uvurderlig verktøy for arkeologer, lærere og studenter som ønsker tilgang til eller bidra med innhold til en stadig voksende database med arkeologisk kunnskap.